vintage / DIY / streetfashion / redesign

Finn fram vinterjakka

7. desember 2015
vinteren er over oss, og det samme er kuldegradene. Det er på høy tid å dra vinterklærne ned fra loftsboden. For meg er det som å tørke støv av minneboka. Helt siden før mamma ble født.

Jeg tror jeg sluttet å kjøpe nye klær helt i 2012. Det begynte med at jeg så noe om å ha  shoppestop i ett år på en facebookside. Siden har det bare blitt en livsstil. En livsstil som passa meg godt, siden jeg og gamle klær er som magnetiske poler. De bare kommer flyvende over meg. Jeg hadde mange arva klær før jeg slutta å handle. I tillegg finner jeg alltid noe jeg liker i bruktbutikker. I en vanlig butikk blir jeg bare alt for stressa av alle de moralske dilemmaene og vurderingene man bør ta hensyn til. Da er det mye mer tilfredsstillende å jakte på glemte skatter, ubundet av etiske kvaler.

Bilde2

Etikk til side, så er uansett det beste med å bruke bare brukte klær at alle har sin unike historie. Den røde ulljakka var mammas konfirmasjonsjakke. Før mormor fant den fram fra en skjult loftskrok, eksisterte denne jakken kun i smalfilm fra 70-tallets Risør i min verden. Den ene saueskinnsjakka er en ekte Alexanderjakke jeg har arva etter morfaren min, og den andre arvet jeg nylig av en venninne som hadde arvet den av sin tante. Den oransje ulljakka arva jeg av ei venninne på videregående. Den deilige olajakka minner meg om en enorm bruktshopping-spree med Marlene og to andre gode venninner i Stockholms bruktbutikksmekka. Pelskåpen på det øverste bildet gav morfaren min til mormor da de bodde i Brooklyn New York og han fikk vite at hun var gravid med mamma. Det er en av de første fuskepelsene som ble laget av bevernylon. Det er så deilig å ta på seg klær som varmer både på kroppen, i hjertet og i klimasamvittigheten. En uslåelig kur mot høstmørket.

Bilde3

Grønne Jenter, Andrea

Tilbake