vintage / DIY / streetfashion / redesign

Glitrende gjenbruk

5. oktober 2018
Der andre ser søppel, ser Line Jorddal klenodier. Smykkedesigneren blander verdiløst med verdifullt, plast med gull og forvandler sørgelig skrot til skimrende skatter.

Tekst: Maria Stangeland
Foto: Morten Bendiksen

– Her ligger Putin og slenger.

Line Jorddal plukker opp hodet til Putin fra det vi trygt kan kalle en eske med det rare i. Tro det eller ei, det er langt fra det underligste vi har sett i arbeidskroken til smykkedesigneren, som blander nips, gamle leker, gull, krystaller og det de fleste av oss vil betegne som skrot – og lager de lekreste kunstverk.

Du har muligens sett My Little Pony-smykkene. Antagelig har du det. Det var rundt 2010 vi ble slått i bakken av gjensynet med barndommens pastellfargete lykkeleker, nå dekket av funklende krystaller og i form av smykker.

Med den glitrende varianten av ponnien fant Line selve essensen av hva folk flest finner uimotståelig: Nostalgi, ting som glitrer og en liten dæsj av det overraskende. Omtrent

her kommer Putin inn. En dag vil også dette hodet sannsynligvis være dekket av krystaller. Det Line får kloa i blir som regel det.

Line selv kommer fra Sandefjord, en dame som pussig nok selv oftest trekkes mot svart og tungt metall, men hvis personlige preferanser på mystisk vis transformeres før det siver ut gjennom fingertuppene i form av glitrende fargeeksplosjoner.

En liten kråke allerede fra barnsben av, som var med pappa på søplesorteringen – og tok med seg mer hjem enn de nettopp hadde kvittet seg med. I de utallige eskene arbeidspulten er omkranset av, ligger det oppsamlet krimskrams fra hun var 12. Som hun «sannsynligvis får bruk for en dag». Et kjapt blikk rundt oss på utsmykningene som dekker veggene rundt henne, bekrefter at ja, hun får sannsynligvis det.

– Jeg bruker ting som blir sett på som ­søppel, men så er det også blandet med kjempe­dyre ting. Det kan være rent gull innimellom her. Det er den kontrasten mellom verdiløst og verdifullt jeg er så opptatt av. Jeg har en avtale på sorteringa til Fretex om at jeg får alt som er av «søppel», alle smykker som er ødelagte og andre løse småting, én gang i måneden. Så grovsorterer jeg. Det er det gøyeste jeg vet om – å få en boks med sånt.

Line grafser grådig i en eske full av «skrot».

– Jeg trenger alle de små detaljene som utgjør helheten. Hvem som helst kan dekke en ting med krystaller, men det er ikke det som gjør selve uttrykket.

– Hva ser du etter?

– Små detaljer med interessante former. Jeg er helt ­avhengig av å få folks ødelagte smykker. Da jeg var liten hadde mamma en roteskuff i gangen. Alt man finner i sånne skuffer; gamle nøkkelringer, rester som har blitt liggende, ting fra settekasser. Bare ikke knapper! Med mindre det er YSL. Ellers er jeg redd det skal bikke over og se veldig redesign ut. For det er på en måte et helt annet uttrykk. For meg er det veldig viktig at du ved første øyekast ikke ser at det er en gammel ponni, men at det ser ut som et nytt produkt.

Line i London

Line studerte smykkedesign i London. Opprinnelig hadde hun en tanke om å bli noe «seriøst» som advokat, men skjønte snart at det måtte bli noe kreativt. Men det kunne fort blitt noe annet enn smykker. Klær. Kunst. Men det ble altså glitrende skatter. Og hun er veldig glad for det valget. Det var for eksempel i London hun fikk prosjektet som innebar å sende smykkene sine til vilt fremmede. Hun plukket vilkårlige adresser i telefonboken og sendte avgårde gullringer hun hadde tryllet med i timevis, uten signatur eller returadresse.

En tung øvelse i å skulle gi uten å få noe igjen. Noe alle burde øve seg på, mener Line. Det var kanskje også dette som inspirerte Line til å gjemme smykker rundt om i Oslo og invitere til skattejakt på Instagram – førstemann som fant frem fikk smykket. Det var også i London at grunnlaget for ponnien ble lagt – og egentlig for det meste av det Line lager i dag.

– Det startet med et prosjekt på skolen med noen grønne He-Man-figurer, som jeg sprayet hvite og svarte og speilvendte. Og så hadde jeg en sånn grønn He-Man-tiger jeg ikke hadde sprayet ennå, som jeg bare satt og puslet med, så begynte jeg å bruke opp krystaller jeg hadde samlet og dekket til slutt hele tigeren. Etter hvert begynte jeg bare å dekke alt.

I 2010 begynte Line å selge ponniene på Grünerløkka, i en butikk som egentlig solgte noe helt annet, men der innehaveren tok dem inn gratis i ren entusiasme. Og ponniene traff så til de grader en nostalgisk nerve. Line trekker frem en gjennomsiktig pose med brev fra en kunde og hennes dyrebare ponni fra barndommen, som Line har sagt ja til å dekorere for henne.

– Jeg har skjønt at det betyr veldig mye for folk. At det er mange som har minner til disse. Selv syntes jeg bare det var estetisk fint.

Line jobber til daglig som butikkleder i Fretex-filialen på Grünerløkka. Hun forsøkte seg som heltidsdesigner i fjor, men fant ut at hun ikke var helt klar, at hun trenger et godt team rundt seg og at det ble litt ensomt. Men det er et yrke som fint kan vente noen år. Hun har nettopp bikket 30 og tenker at sånn om ti år – da.

I mellomtiden leverer hun til akkurat så mange butikker hun rekker, og sitter i fritiden utstyrt med lim og en tynn, liten bit Blue Tac, som hun bruker til å plukke opp detaljen og plassere den i limet på gjenstanden som skal pyntes.

– Selv er jeg veldig glad i readymades – å bare sette sammen to ting, som blir ferdig på ett sekund.

Line plukker på en gjenstand på veggen.

– Dette er en ledning til Nintendo som var sånn, jeg har bare limt de to endene sammen. Jeg tar opp ting fra bakken – denne …

Line tar ned en stor svart plastsirkel av noe slag.

– … har jeg tatt med fra London. Jeg drasset på den en hel dag. Jeg aner ikke hva det er – jeg tror det har noe med veiarbeid å gjøre. Men det er ting som inspirerer meg. Denne gummiringen også …

Line peker.

– … som jeg heller ikke vet hva er til. Jeg synes det er et kjempefint smykke. Det er ikke noe jeg bruker til annet enn å ha her til inspirasjon. Det inspirerer meg mer enn rosa ponnier, egentlig – men så blir det til at jeg lager sånne.

Line nikker mot rekken av glitrende ponnihoder på arbeidsbordet.

Fra buksebiter til kunstverk

Line har også begynt å dekorere pyntegjenstander, som lamper og nipsfigurer. Hun har blant annet kjøpt en diger porselenstiur, visstnok fra 1800-tallet, som hun ikke helt vet hva hun skal gjøre med ennå. Hun selger slikt mest på bestilling. Christine Koht har for eksempel en lampe på nattbordet sitt, som hun ba Line dekorere.

– Da tror jeg folk også tenker at det er en jobb som er verdt mer, enn når jeg har laget en lampe som står i butikken til 5000 kroner. Det høres så voldsomt ut, men jobben tar jo en uke. Det er ikke så godt timebetalt, så egentlig gjør jeg mye av det for min egen del. Jeg skal prøve å få laget nok til en kunstutstilling på et tidspunkt.

Selv om hun ikke blir rik på smykkene, liker hun at folk kan bære kunstverkene hennes. Mange kjendiser har lagt sin elsk på dem, og de er blitt sett på artister som Tone Damli, Gabrielle og Aleksandra Joner.

Hun laget blant annet den overdådige jakken som artisten Monica Johansen, kjent som Minnie-Oh, brukte i Grand Prix. Line henter den Lady Gaga-aktige kreasjonen ned fra hyllen og viser frem en rekke godbiter av noen detaljer.

– Jeg hadde en bitteliten bit jeg fikk klippa av buksa som Elisabeth Andreasson en gang leverte inn til Fretex. Her.

Line peker inn i mylderet.

– Og her er det en bit av noen trommestikker fra Satyricon. Det hender jeg putter inn sånt i ting jeg lager.

Line plukker frem en ny breddfull boks.

– Her samler jeg sånne rare ting. Det er nesten litt på grensa, men her har vi … Et plekter som Mayham har brukt. Jeg har mange plekter – jeg kjente en gang en fyr som kostet etter konserter.

– Her er noen greier fra Jenny Skavlan, noe fra Pia Tjelta. Og her er originalbiten fra buksa til Elisabeth Andreassen. Jeg tenker at dette kommer til å slå an om noen år – da vil alle ha en bit av ett eller annet.

Line ler.

– Jeg er veldig lite politisk med smykkene. Jeg skal ikke prakke på noen noe. Jeg har jo laget smykker av Putin-hoder, men for meg er det bare fordi det er estetisk spennende å gjøre det. Om de synes han er en morsom eller en forferdelig fyr, det er opp til den som kjøper det. Jeg vil bare at folk skal ha noe vakkert og spennende å snakke om eller henge på veggen.

Line Jorddal

  • Utdannet smykkedesigner.
  • Smykkene selges på Eske, etsy.com, Frøken Dianas Salonger, Sugar Shop og kyssjohanna.se.
  • Instagram: @linejorddal­jewellery

Line liker litt sære, store gjenstander – og hun henger det på veggen til inspirasjon.

En litt større utgave av de kjente ponnismykkene. Lite visste Line at ponniene hennes ville bli så høyt elsket av folk.

Line er daglig leder i en Fretex-filial på dagtid, men bruker fritiden på å levere smykkene til leverandørene sine. Den store tiuren i bakgrunnen blir ett av Lines nye store – og tidkrevende – prosjekter.

Det meste som havner mellom Lines fingre dekkes av krystaller og spennende smådetaljer.

Line samler krystaller i alle former, og de fleste blir til de lekre signatur-ponnismykkene.

Fretexmagasinet

Tilbake