vintage / DIY / streetfashion / redesign

Vaskekjerringa mot strømmen

8. mai 2018
Caroline Heyerdahl brukte arven fra sin mor til å jobbe for fremtiden. Nå har Fretex tatt inn den miljø- og helsevennlige såpeserien «C» fra den standhaftige gründeren.

Tekst: Maria Stangeland
Foto: Morten Bendiksen

– Da jeg sa jeg skulle begynne med vaskemidler, var folk litt sånn «Caroline, da, stakkars deg», for det er jo ikke spesielt sexy. Men jeg ville gjort akkurat det samme igjen.

Caroline Heyerdahl (47) er vaskekjerringa mot strømmen: Hovedrolleinnehaveren i enmannsbedriften med hovedsetet «ved kjøkkenbordet» i Drammen, som satte seg fore å revolusjonere vaskemiddelbransjen ved å tilby et friskt alternativ til kjemikalier, syntetisk lukt og grell emballasje. Resultatet ble «C», en serie helse- og miljøvennlige såpeprodukter, som i tillegg lukter nydelig og ser lekre ut. Du finner dem hos Fretex.

Grønn arv

Caroline vokste delvis opp på et totalt selvforsynt småbruk i Asker «før grønnkål ble trendy», der de som barn prøvde å grine seg til eksotisk kjøpesaft. Men det er rart med det, man blir voksen og livet går i sirkel. Caroline befant seg etter hvert igjen ved nettopp røttene, der stikkord som bærekraft, miljø og helse stod i fokus.

Kremmergenet ble tidlig aktivert hos Caroline, som har en solid CV innen produkter og handel. Et opphold som stipendiat i New York eksponerte henne for de blomstrende amerikanske helsekostbutikkene, et på den tiden totalt ukjent fenomen i Norge. Så da hun satte kursen hjem med grønne griller i hodet og barn i magen, bestemte hun seg for å bruke arven etter moren i hennes ånd.

– Jeg fant at jeg ønsket å videreføre den grønne tanken som moren min var veldig opptatt av. Gleden ved å ta den videre, å ha henne litt på skulderen, det ble viktig for meg.

I 2008 startet Caroline «Heyerdahl Handel», der hun etter hvert fikk agentur på flere miljøvennlige merker. Hun tok blant annet tak i noe da helt nytt: supermat. Hun jobbet frem et stort svensk merke i Norge, men da det virkelig gikk så det suste, ble hun sagt opp over natten, da svenskene bestemte seg for å overta butikken selv. Uakseptabelt, mente Caroline den gang da. Det beste som kunne skjedd, sier hun nå.

– Jeg bestemte meg for heretter å bestemme selv. Og da tenkte jeg: Hvilket marked er det som ikke er tatt? Jeg fant et kjempehull når jeg stod foran vaskemiddelhyllene. Det var alt på u – ugreit, usexy … Det luktet ekkelt, det var masse plast i grelle farger … Så jeg tenkte: Hvorfor ikke ta vaskemiddel på alvor? Hvorfor ikke lage et produkt som er bra for miljø og helse? Et produkt som folk har lyst til å gi bort og ha stående fremme. Hvorfor ikke lage vaskemidler som gjør at folk blir entusiastiske?

Vanskelig vei

Som sagt, så gjort. Eller … Nei. Det var slett ikke bare å gjøre. Veien er lang og kronglete når man er én, liten og norsk. Men Caroline brettet opp ermene og gikk ­systematisk til verks. Sendte e-poster og troppet uanmeldt opp på dører. Ringte og reiste. Maste og pirket på detaljer. Når hun i dag ringer fabrikken i Frankrike som lager duftene hennes, introduserer hun seg gjerne som «le cauchemar de la Norvège» – ­marerittet fra Norge …

– Det å få folk med seg når du er liten, å kunne si at vi sammen skal gjøre en forskjell, vi skal lage noe som du kommer til å være stolt av å ha vært med på – det har vært avgjørende. Dette hadde ikke vært noe problem for en stor bedrift. De store kunne gjort dette for lenge siden. Men det må som regel en eller annen raring til. Jeg kan tulle litt og si at jeg er vaskekjerringa mot strømmen. Og folk har veldig sansen for at man gjør noe selv og satser arv, at det ikke må være tech og solenergi. Dette er en veldig praktisk måte å slippe ut mindre kjemikalier på. Utvikling krever jo at noen tør å gjøre jobben. Jeg hadde bare ikke trodd at det skulle være meg.

Caroline brukte cirka to år på å lage sine 14 første produkter, og hun fikk ganske snart innpass hos de riktige butikkene. De er valgt med omhu, alle som én – de edgy, de tøffe, de som tenner på det som er nytt og litt sært, de egenartede kolonialene, de som har skjønt at miljø betyr noe for folk i dag.

Søvnløs suksess

«C» omsatte for 3,3 millioner første året og så for nesten sju millioner i fjor. Merket er inne i 300 butikker, til tross for at Caroline sier nei til én til to i uka. Sortimentet utvides fortløpende, etter tilbakemeldinger fra begeistrede kunder.

Utlandet har begynt å banke på, og Caroline har fått igjen ansiktsfarge og hvilepuls og kan trygt si at den vanvittige ideen har blitt en suksess.

– Det har vært kjempegøy. Jeg har vært livredd og ikke sovet og alt det der, men hadde det vært lett, ville alle ha gjort det. Jeg tror om jeg hadde visst hvor dårlig jeg skulle sove, hvor mye jeg skulle jobbe, hvor mange ferier jeg ikke kunne være med på …

For ikke å snakke om slag i ansiktet.

– Jeg hadde funnet en kjempefin fabrikk i Tyskland som skulle produsere. Alle formlene var klare, det var tre måneder før lansering, og så fikk jeg plutselig en e-post om at de ikke kunne produsere likevel. Da tenkte jeg at – nå gir jeg opp. Jeg syntes veldig synd på meg selv i tre dager, men det er da det er fint å være to. Mannen min sa: «Hvordan vil du føle det hvis noen andre kommer om to år med en litt halvbra greie fra utlandet og lanserer green clean i Norge, mens du sitter som ansatt et eller annet sted?» Og jeg svarte at det går jo ikke. Så da sa han: «Da må du bare prøve en gang til.»

Per dags dato består «C» av cirka 35 vaskemidler og produkter til hud og hår, i tillegg til koster og kluter av naturmaterialer.

– Det morsomste er når folk gir bort produktene. Jeg var i en middag hos en venninne der en av gjestene, som ikke kjente meg, ga mine produkter i vertinnegave. Venninnen min vinket meg bort, og hun som hadde gitt gaven, begynte å fortelle meg om produktene, om hvor bra de var. Det er sånt jeg har drømt om.

Fra Fretexmagasinet 2017

Tilbake