vintage / DIY / streetfashion / redesign

Vinn over rotet

27. juni 2018
Norges ryddedronning, Synnøve Skarbø, hjelper deg: Rydd én gang for alle – og du behøver aldri å bekymre deg for rot igjen. I tillegg slår du et slag for miljøet. Kan det bli bedre?

Tekst: Maria Stangeland
Foto: Tom Hansen

I fjor høst kom Synnøve Skarbø med ryddeboka «Synnøves System», som føk rett til toppen av bestselgerlistene og lokket de mest innbitte rotehuer til å få orden i sysakene. Synnøves system er «enkelt»: Du tar et rydderøsk i alt du eier én gang. Du finner et fast sted til hver eneste ting du eier. Du legger den på plass med en gang du er ferdig med den. Hvis du følger Synnøves system, bedyrer hun at du aldri mer vil behøve å ta en real ryddesjau. I tillegg vil det gi deg mer av to verdifulle ting som allerede er mangelvare for mange av oss: tid og ro i sjela.

– Jeg mener det er en klar parallell mellom hvordan du har det rundt deg og hvordan du har det inni deg, sier Synnøve.

– Jeg føler meg i vater når jeg har det ryddig. Det gir meg energi og overskudd å vite at jeg har alt på stell hjemme. Og vet du hva som er det beste med å ha det ryddig? Da kan du bruke livet til andre ting. Ja, du må smårydde litt hver dag, systemet må opprettholdes, men du trenger aldri å sette av masse tid til rydding igjen. Når du har gjort det én gang, er det gjort.

– Er det ikke et likhetstegn mellom systemet ditt og det å bli en bevisst forbruker?

– Jo! Jeg har gått fra å være på grensen til å ha kjøpemani, spesielt klær og sko, til at jeg nesten kjøper for lite. Jeg er blitt veldig gnien – og det er ikke av økonomiske grunner. Jeg har bare ikke lyst å fylle opp rundt meg med ting. Jeg vil at alle tingene jeg har skal være terningkast seks, helt ned til minste nivå.

– Men hvorfor er det så vanskelig å rydde?

– Den gjengse oppfatningen er jo at det er møkkakjedelig å rydde. Men først og fremst er det følelsen av at det ikke hjelper. Du vet at det blir rot igjen likevel, så du kan like gjerne vente en dag til.

– Hvordan får man med seg husholdningen på et ryddeprosjekt?

– Når det gjelder en partner må man snakke sammen. Kjefting er helt bortkastet. Det har jeg forsøkt i årevis selv. Man må forklare den andre at det er viktig for deg å ha det noenlunde ryddig. Når det gjelder barn og rydding varierer innsatsen veldig etter hvilken personlighet de har – og hvor gamle de er. Hedvig Montgomery, en av familieterapeutene jeg intervjuet i boka mi, har lært meg at unger har forskjellige faser, for eksempel har de ikke evnen til å være ryddige i tenårene. Det er som om det talentet midlertidig forsvinner fra hjernen.

Du må la familien få eierskap i ryddeprosessen: Dette er vårt hjem, det er vårt ansvar å få det koselig her, det er ikke bare mamma eller pappa som skal sørge for at ting ligger på plass. Vi er en gjeng som skal ha et felles mål. Jeg prøver å hjelpe datteren min å rydde, uten å bli for streng. Jeg prøver å gjøre ryddinga til en slags lek.

– Du sier at litt er verre enn ingenting – hva mener du med det?

– Mange er av den oppfatningen at det er lurt å ta litt hver dag, men da har du et prosjekt for livet. Jeg mener du må gjøre det skikkelig én gang for alle, og det viktigste er å kvitte seg med ting. Fretex tar gladelig imot det meste, alt fra hullete sokker og gammelt sengetøy til bøker og møbler, og det beste er at da kommer det til nytte for noen andre.

Du rekker nok ikke å renske opp i hele huset på en gang, men sett deg en kort deadline. Ta for deg kategori for kategori. Klær for seg, kjøkkenutstyr for seg, papirer for seg, og så videre.

– Hva mener du med kort deadline?

– Det kommer litt an på timeplanen din, men rundt en måned totalt sett, kanskje? Så legger du en plan med delmål for deg selv.

Hvis du ikke har tatt grunnryddinga først, og bare rydder litt etter litt, skal jeg love deg at du aldri blir ferdig. Det er bursdager, det er jul … Du bare bytter ut og fyller på med stæsj.

For å holde det vedlike tar jeg en liten runde hver kveld. Da tar jeg de daglige tingene – votter på gulvet og matrester på kjøkkenbenken. Sånne ting.


Synnøves system:

1. Kvitt deg med ting:

– Det deiligste punktet! Del inn i fire kategorier: Kast, gi bort, selg og behold, og ta for deg én og én kategori og én og én ting. Jeg har kommet frem til to kontrollspørsmål: Trenger jeg dette? og Elsker jeg dette? Skulle du kun tatt «elsker du det», hadde nok potetskrelleren røket. Det er enkelte ting du bare må ha, selv om du ikke nødvendigvis har et følelsesladet forhold til det. Men prøv å kutte helt inn til beinet. Se hvor langt du kan dra det. Jeg er blitt litt besatt av å eie minst mulig. Jeg vil at når jeg åpner kjøkkenskuffene, skal det være fem centimeter mellom hvert redskap.

– «Elsker du dette?» handler mer om for eksempel tigerpumpsene fra Isabel Marant jeg fant på salg til 70 prosent som jeg aldri har brukt – men ja, jeg kan si jeg elsker dem. Jeg hadde selvfølgelig overlevd helt fint uten, men det gir meg genuin glede å se dem i skohyllen. Det du får den ja-følelsen av, er det bare å beholde. Men ta en ny runde på det om en stund, for da er det ikke sikkert at du har de samme følelsene.

– Ja, for hva gjør man med ting med affeksjonsverdi?

– Det er vanskelig. Men mye går over hvis du gir det litt tid. Jeg har for eksempel en kleseske der jeg fant en kjole jeg hadde da jeg møtte en fyr for mange år siden … Så tok jeg en runde og tenkte: «Denne gir jeg jo blaffen i nå!» Og så kvittet jeg meg med den. Et annet tips er å ta bilder av ting med minner og kaste den fysiske tingen. Jeg tar bilder av barnetegninger, for eksempel, og beholder bare noen få. Man kan også gjøre det sånn at alle har én eske med ting med affeksjonsverdi, og når den er full, må du kvitte deg med noe for å få plass til noe annet. Det handler om å se på tingene dine på en annen måte. En vase som har stått der i ti år, for eksempel. Se på den: Synes du den er fin? Gir den deg glede?

– Hvordan kommer man seg forbi beslutningsvegringen over å kvitte seg med ting?

– Det hjelper å starte med det du er minst glad i, slik at man kommer inn i det. Følelsen du får når du klarer å kvitte deg med ting, er som en rus og gjør at du bare vil kaste mer. Og så er det noen dager man våkner opp og bare er usentimental. Da er jeg mye mer sånn: «Ærlig talt, det er bare klær.» Og så tenker jeg på den følelsen jeg får når det er god plass mellom kleshengerne – gud, det er deilig.

Tips:

  1. Sett en deadline og lag delmål.
  2. Ta for deg én kategori av gangen.
  3. Del inn i fire bunker: Kast, gi bort, selg og behold.
  4. Start med tingene du har minst personlig forhold til, som kontorrekvisita eller kjøkkenutstyr, og gå løs på det mer personlige når du begynner å få teken.
  5. Det lønner seg å gå flere runder. I starten beholder man for mye.
  6. Ta bilder og kast/gi bort den fysiske tingen.
  7. For tingene det er aller vanskeligst å kvitte seg med: Lag en mellomstasjon i en eske og ta det opp igjen etter en stund for å se om du har endret mening.
  8. Husk at du kan gi det meste til Fretex – det er lettere å kvitte seg med ting når du vet at det har en verdi for andre.

2. Systematiser:

– Nøkkelen til å holde det ryddig, er å gi alt – ALT – sin faste plass. Da vil du aldri behøve å rydde igjen. Du skal ikke ha noen «nomader», ting som flyter rundt uten fast bopel. Stedet bør være praktisk og i nærheten av bruksområdet.

– Hvordan finner man perfekt plassering?

– Det er en prosess. Man kan få litt beslutningsvegring, og man kan oppdage etter en periode at stedet blir for tungvint. Det er viktig at ting i samme kategori blir plassert i nærheten av hverandre, da kan du resonnere deg frem til hvor noe ligger, selv om du ikke husker det.

Tips:

  1. Plasser tingen i nærheten av der du bruker det.
  2. Ta for deg rom for rom, og bruk god tid på å finne gode plasseringer.
  3. Plasser ting i samme kategori samme sted, så behøver du ikke huske hvor det ligger – du kan resonnere deg frem til det.
  4. Legg ting uten kategori, som du ikke aner hvor du skal ha (batterier, lommelykt, stearinlys, sysaker) sammen, fremfor å spre dem på forskjellige steder i huset.

3. Oppretthold:

–  Det er dette som skiller ryddig fra rotete. Når alt har en fast plass, må du rett og slett øve deg på at det skal tilbake på plassen sin med en gang det ikke er i bruk. Etter hvert som man blir dreven, roter du ikke frem så mye. Jeg er veldig selektiv på hva jeg drar ut av skuffer og skap. Jeg tar ut én og én ting, og så legger jeg det tilbake igjen, så det ikke skal bli kaos. Når bordet er fylt med rot, er det mye verre å ta tak i det, for da er det så kort vei til å tenke at «nå er det så rotete her at jeg likegodt kan rote enda mer».

– Hvordan klarer man å opprettholde dette?

– Det er litt vanskelig i en travel hverdag, spesielt med barn. Da må man bare gjøre sitt beste. Det handler om å ikke la det flyte helt ut. Veldig mye er gjort idet du luker ut alt du ikke bruker. Spesielt er barneklær et evig kaos. De vokser fort ut av klær, og så skal du spare det så nestemann skal arve … Der et sammensurium av støvler og parkdresser – og jeg har bare én unge! Men jeg tvinger meg selv til å luke ut klær som er for små eller ute av sesong to ganger i året. Hver kveld, rett før jeg legger meg, tar jeg ti minutter og plukker opp det som måtte ligge og slenge. Jeg liker å starte en ny dag fra scratch.

Tips:

  1. Legg ting tilbake på plassen sin med en gang du har brukt det.
  2. Ikke dra frem ting du ikke skal bruke.
  3. Barneklær: Når noe blir for lite, legg det i en fast pose/bag med en gang. Når den er full: Gi det til noen, lever til Fretex eller selg det.
  4. Bruk ti minutter hver kveld og legg tilbake ting som flyter.

Synnøve Skarbø

  • Fra Stranda på Sunnmøre
  • Status: Samboer, datteren Lydia
  • Snart aktuell med ny bok og programserien «Norske Rotehjem» på TVNorge.
  • CV i utvalg:
    • Bøker: «Synnøves System – slik ryddet jeg meg lykkelig»
    • TV: Programleder, blant andre «Wipeout», «Birkebeinerne», «Frøken Norge», «Bolig til salgs» og «Peking Express»
    • Magasin: Redaksjonssjef i ELLE.
  • Synnøve har fått hele Norge til å rydde etter at hun ga ut boka «Synnøves System».
    • I stedet for å lagre alt av for eksempel tegninger, bilder og sentimentale gjenstander som tar mye plass, kan du ta bilder av dem.
    • Når alt har sin faste plass, trenger du ikke å lete etter dem, og dermed sparer du masse tid og frustrasjon.

Synnøve streber etter bare å omgi seg med ting som er nødvendige eller som hun virkelig er glad i. Resten selger hun eller gir bort.

Visste du at Fretex selger en solid og smart flytteeske?

Denne egner seg også godt til å lagre ting i. Eskene har avkrysnings­muligheter, slik at du kan holde orden på ­innholdet. Du kan blant annet krysse av for «Fretex», vi håper nemlig at eskene før eller siden finner veien tilbake til oss – og da med innhold som vi kan selge videre.

Eskene selges i alle Fretexbutikkene.

Fra Fretexmagasinet 2017

Tilbake